Datainnsamling
Her finner du en oversikt over ulike typer datainnsamling du skal gjÞre i praksis, med klare maler og eksempler du kan bruke direkte i praksisperioden. Det ligger ogsÄ litt informasjon om hvordan analysere.
1. Elevobservasjon
En systematiskBetyr at observasjonen er planlagt, mÄlrettet og gjennomfÞres pÄ en strukturert mÄte. metode for Ä samle inn data om en eller flere elevers atferd, lÊring eller samspill.
Modellerende eksempel
| Elev | Dato | Tid | Fag | Hva observerer jeg? | Tanker/refleksjoner |
|---|---|---|---|---|---|
| "A" | 4/3 | 09.00 | Samfunnsfag | Virker urolig, ser mye rundt seg, fĂžlger lite med i timen. | Kan det vĂŠre at oppgaven var for vanskelig eller for kjedelig? Har eleven behov for tydeligere instruksjoner? |
2. Kort skriftlig refleksjon
En fokusert nedtegnelse av egne tanker etter en Ăžkt eller hendelse for Ă„ bearbeide erfaringer og identifisere lĂŠringspunkter.
Modellerende eksempel
I mattetimen i dag sÄ jeg at flere elever ble frustrerte. Jeg merket at jeg ble litt stresset fordi jeg ikke hadde gode nok eksempler. Dette viste meg hvor viktig det er Ä kjenne ulike strategier for Ä kunne hjelpe elever som strever. Neste gang skal jeg ha forberedt flere konkrete eksempler som passer ulike nivÄer.
3. Korte logger
Et verktĂžy for rask, deskriptivbeskrivende dokumentasjon av hendelser i stikkordsform. Brukes daglig for Ă„ huske hva som har skjedd.
Modellerende eksempel
| Dato | Hva gjorde jeg i dag? | Hva la jeg merke til? | Hva skal jeg huske til senere? |
|---|---|---|---|
| 4/3 | Deltok i mattetime, hjalp elever med oppgaver. | Noen elever forstÄr ikke brÞk, trenger konkretisering. | Finne flere konkrete mÄter Ä forklare brÞk pÄ. |
âïžđïž Forskjellen mellom logger og refleksjoner
Selv om bÄde logger og refleksjoner handler om Ä dokumentere praksis, har de ulike formÄl og krav. Her ser du tydelig hva forskjellene er:
| Korte logger | Korte skriftlige refleksjoner | |
|---|---|---|
| FormÄl | Kort, konkret dokumentasjon av hva du gjÞr og ser. | Dypere forstÄelse og bearbeiding av spesifikke opplevelser. |
| Lengde | Kort (stikkord), maks 5-10 minutter per dag. | Ca. 200-300 ord, mer utdypende. |
| Innhold | Praktisk, deskriptivt (hva skjedde?). | Personlig, analytisk (hva fĂžlte/lĂŠrte du?). |
| NĂ„r | Daglig, etter praksisdagen. | 1â2 ganger per uke, knyttet til viktige hendelser. |
| Bruk | Huske hva som skjedde, forberede veiledning. | Aktivt i veiledning for Ă„ diskutere egen utvikling. |
4. Observasjonsskjema
Et forhÄndsdefinert skjema for Ä se etter bestemte elementer i en situasjon, som f.eks. overganger.
Modellerende eksempel: Overganger
| Overgangssituasjon | Hva gjĂžr lĂŠreren? | Hvordan reagerer elevene? | Refleksjoner |
|---|---|---|---|
| Start av timen | Hilser i dÞra, har klar en startoppgave. | De fleste setter seg og begynner. Noe prat. | Fungerte bra. Kanskje tydeligere beskjed for Ä fÄ ro raskere. |
| Mellom aktiviteter | Gir kort beskjed og bruker nedtelling. | FĂžlger stort sett beskjeden. Litt kaos rundt bokhylla. | Nedtelling var effektivt. MĂ„ organisere bokhenting bedre. |
5. Samtalegrunnlag til veiledning
Et skriftlig dokument du forbereder fĂžr veiledning for Ă„ sikre en strukturert samtale om din lĂŠring.
Modellerende eksempel
Hva har jeg opplevd som jeg Ăžnsker Ă„ snakke om?
Jeg opplevde at det var vanskelig Ä fÄ ro i klassen under oppstarten i gÄr.
Hvilke spÞrsmÄl sitter jeg med?
- Hva kunne jeg gjort annerledes?
- Hvordan kan jeg tydeligere forklare oppgavene?
- Jeg trenger tips til relasjonsbygging.
6. Kvantitativ observasjon
En metode for Ä samle inn mÄlbare, tallbaserte data. Fokuset er pÄ "hvor mye" eller "hvor ofte" noe skjer.
NB: Denne typen observasjon krever ofte at man samarbeider i praksisgruppen. For eksempel kan Ă©n student undervise mens en annen har ansvaret for Ă„ telle.
Modellerende eksempel: Taletid i klassen
| Kategori | Telling | Antall | Prosentandel |
|---|---|---|---|
| Gutter fÄr ordet | IIII IIII IIII II | 17 | 65 % |
| Jenter fÄr ordet | IIII IIII | 9 | 35 % |
| Totalt | 26 | 100 % |
Refleksjon over data: Tallene viser at jeg ga ordet oftere til gutter. Dette er en ubevisst praksis jeg mÄ jobbe med Ä endre.
7. Intervju
En samtale med en eller flere elever for Ä fÄ innsikt i deres tanker, fÞlelser og opplevelser. Dette er en mer tidkrevende metode som krever god forberedelse og samtykke.
Modellerende eksempel: Utsnitt fra elevintervju
LĂŠrerstudent: "Hvordan synes du det er Ă„ jobbe med matte?"
Elev B: "Det er greit, men noen ganger er det litt kjedelig nÄr vi bare skal gjÞre oppgaver i boka. Jeg liker det best nÄr vi kan bruke iPad eller bygge ting. Da fÞler jeg at jeg lÊrer mer, liksom. Det er ogsÄ gÞyere nÄr vi kan jobbe sammen og hjelpe hverandre."
Intervju krever en mer detaljert intervjuguide i stedet for en enkel mal. Se analysedelen for hvordan du kan jobbe med data fra et intervju.
đ Fra data til innsikt: Analyse og videre arbeid
Velg riktig verktĂžy
Hvordan velger du riktig metode? Tenk pÄ hva du faktisk vil finne ut av. Denne matrisen kan hjelpe deg.
| Problemstilling | Passende metode(r) | Hvorfor? |
|---|---|---|
| Hvordan starter elevene opp timen? | Observasjonsskjema (overganger), Kvantitativ observasjon (tidtaking) | Fanger opp konkrete rutiner, atferd og tidsbruk systematisk. |
| Hvordan opplever elevene gruppearbeid? | Elevobservasjon, Kort refleksjon, Intervju | Kombinerer dine observasjoner med elevperspektiv. |
| En elev virker umotivert. Hva gjĂžr jeg? | Elevobservasjon, Samtalegrunnlag | Hjelper deg Ă„ samle konkrete observasjoner som du kan drĂžfte i veiledning. |
Hvordan analysere dataene?
For kvalitative data (tekst)
Bruk tematisk koding: Les gjennom notatene dine og se etter gjengangere. Marker setninger som handler om det samme med en farge eller et stikkord. Disse blir dine "temaer".
For kvantitative data (tall)
Bruk frekvensanalyse: Tell hvor ofte noe skjer. Regn om til prosenter for Ä sammenligne. Visualiser gjerne med et enkelt sÞylediagram for Ä fÄ et raskt overblikk.
Modellerende eksempel: Tematisk koding av intervju
Her er intervju-utsnittet kodet med farger for Ă„ finne temaer:
"Det er greit, men noen ganger er det litt kjedelig nÄr vi bare skal gjÞre oppgaver i boka. Jeg liker det best nÄr vi kan bruke iPad eller bygge ting. Da fÞler jeg at jeg lÊrer mer, liksom. Det er ogsÄ gÞyere nÄr vi kan jobbe sammen og hjelpe hverandre."
Analyse:
Gul = Tema: Ănske om varierte og praktiske arbeidsmĂ„ter.
GrĂžnn = Tema: Positiv opplevelse av sosial lĂŠring/samarbeid.
Etikk og personvern (GDPR)
All datainnsamling som involverer elever krever etisk bevissthet. Husk alltid:
- Anonymisering: Bruk aldri ekte elevnavn i dine notater. Bruk koder som "Elev A", "Gutt 1" osv.
- Sikker lagring: Oppbevar notatene dine pÄ et sikkert sted som ikke er tilgjengelig for andre (f.eks. passordbeskyttet omrÄde levert av hÞgskolen).
- Samtykke: For mer inngÄende datainnsamling (som video- eller lydopptak), mÄ du ha informert samtykke fra foresatte. Bruk alltid hÞgskolens offisielle maler for dette.
Kritisk vurdering og FoU
Vurder metoden kritisk
Ingen metode er perfekt. Etter at du har brukt et verktÞy, still deg selv spÞrsmÄlet: Hva var styrkene og svakhetene med denne metoden i akkurat denne situasjonen? Dette trener forskerblikket ditt.
Byggesteiner for masteroppgaven
Husk at alt du gjÞr nÄ er trening. De smÄ observasjonene og refleksjonene du gjÞr i praksis, kan bli grunnlaget for en stÞrre FoU-oppgave eller til og med masteroppgaven din senere i studiet.
đ€ AI-VerktĂžy
AI Refleksjonspartner
Lim inn din skriftlige refleksjon for Ä fÄ hjelp til Ä tenke dypere. AI-en vil fungere som en kritisk venn og stille deg oppfÞlgingsspÞrsmÄl.
AI Analysehjelper
Har du samlet inn observasjonsdata og er usikker pÄ hvor du skal starte? Lim inn rÄdataene dine (anonymisert!) for Ä fÄ hjelp til Ä se mÞnstre og temaer.